Da jeg var ungdom i Kongvinger på 80-tallet var jeg ikke vant til å spise ute på restaurant. Vi spiste middagen hjemme. Derfor husker jeg så godt spenningen vi følte da Ahlen Pizza etablerte seg i Kongsvinger. Pizza – her i Kongsvinger! Etablert av mørkhårete menn fra et annet land! Helt nytt og annerledes enn vi var vant til, og det ble selvsagt en kjempesuksess!

Det har gått snart 30 år siden vi spiste vår første pizza i Kongsvinger. Og det er nå engang slik at vi ser litt annerledes på ting når vi får mer livserfaring, også på det å spise på restaurant. Mange av oss har bodd på flere steder rundt omkring i Norge og utlandet. Vi har reist og spist på restauranter fra de med stjerner i Michelin-guiden til de aller enkleste tavernaene. Vi har blitt servert de mest fantastiske retter på restauranter med ubeskrivelig atmosfære, vi har drukket vin og champagne til priser vi helst ikke vil huske. Og vi gjør det gjerne igjen…

Da jeg flyttet tilbake til Kongsvinger i 1997 var det ikke store endringer i restauranttilbudet - bortsett fra at kebaben var på vei inn for fullt… Det var kommet noen nye pizzarestauranter, kinarestauranten var fortsatt der, Bastian Brasserie hadde eksistert en del år, noen restauranter kom og forsvant før vi rakk å spise der, og restauranten på Vinger Hotell var – ja, den var på hotellet. Siden min mann var med og drev hotellet en periode, og vi faktisk bodde på toppen av hotellet i nesten ett år, ble jeg også godt kjent med hotellets tilbud.

Nå etableres en ny restaurant i Kongsvinger nede ved elva, og i løpet av halvannet år kommer en restaurant til på Festningen. Forhåpentligvis kommer det etterhvert et par til også. Men hva gjør vi i Kongsvinger når vi får slike gode nyheter? Jo, vi diskuterer om det virkelig er behov for en restaurant til! Vi diskuterer at det faktisk allerede finnes hvite duker her! Vi diskuterer hva som er trygg restaurantmat!

Det må da være grenser for undervurdering av markedet! Jeg går ut og spiser når jeg føler at mat og opplevelse er verdt pengene. Og hvis jeg ikke benytter meg av eksisterende tilbud så ofte, så er det ganske enkelt fordi jeg ikke synes det er verdt pengene. Jeg har lært at det er kunden som bestemmer – alltid! Og jeg har selv erfart at kundene ikke kommer fordi de vil være hyggelige mot meg. De kommer fordi jeg har et produkt de vil kjøpe.

Alle som har etablert bedrifter vet at man må jobbe iherdig og målbevisst, ha en indre drivkraft og stayer-evne for hele tiden å fornye og utvikle seg for å tilpasse seg markedet . Vi som driver virksomhet, det være seg restaurant, butikk eller en annen servicebedrift -vi må alltid være “på tå hev” for våre kunder, være interessert i dem, lytte til hva de sier og kanskje hva de ikke sier. Og hvis kundene uteblir? Ja, da bør vi ta det som et klart signal på at vi må gjøre noen justeringer. Og hvem andre skal vi da spørre enn dem vi lever av? Kundene.

Kongsvinger-samfunnet vil da selvsagt ha både pizza- og kebabrestauranter. Vi vil ha kinarestauranten, brune bord og hvite duker, golfrestaurant og hotellrestaurant, elverestaurant og festningsrestaurant… Og kundene kommer dersom deres behov blir dekket - og behovene er som kjent veldig forskjellige….Derfor trenger vi mangfoldet – og i 2010 trenger vi en restaurant som kan dekke våre behov slik som Ahlen gjorde det på 80-tallet. Noe nytt og spennende!

Og til eksisterende restauranter må utfordres – be kundene om råd og lytt til det de sier.  Det er de som bestemmer – alltid….